H&Ms sosiale kommunikasjonsplattformer

I likhet med det forrige innlegget så har jeg i samarbeid med Arben Fera sett nærmere på merkeleverandøren H&M. I vårt tidligere innlegg om H&M skrev vi et innlegg hvor vi knyttet dem opp mot FNs bærekraftsmål. I dette innlegget skal vi gå nærmere inn på de H&Ms sosiale kommunikasjonsplattformer, og velge ut de som er mest relevant for å oppnå mål.

H&M er i toppen av klesindustrien, og er svært populært internasjonalt. Deres største sosiale kanaler går gjennom Instagram, YouTube og Facebook. De større bedriftene har fått med seg at det meste av aktivitet blant målgruppene de sikter seg inn mot bruker mesteparten av tiden sin på sosiale medier. Derfor har de satt seg inn i disse plattformene. Her vil de være tilgjengelig for potensielle kunder selv når de ikke er ute etter deres produkter.

Instagram

H&M benytter seg av Instagram som er en av deres viktigste kommunikasjonsplattformer. Her markedsfører de med forskjellige modeller med deres merkevarer. De markedsfører gjennom bilder, videoer og butikk. Som vist på bildet under så har de hele 35.1 millioner følgere.

Screenshot fra Instagram

YouTube

H&M benytter seg samtidig av YouTube som en kommunikasjonsplattform. Her går det i hovedsak ut på kampanjer og reklamevideoer. Men de har samtidig en kanal hvor de legger ut sine nye kolleksjoner. Her ser vi at følgerne ligger på 391 tusen, noe som ikke er i nærheten av følgerne på deres instagrambruker. Dette skyldes som sagt av deres aktivitet på YouTube i hovedsak går ut på reklame og kampanje.

Screenshot fra YouTube

Facebook

Den siste kommunikasjonsplattformen som benyttes av H&M, og som vi ønsker å dra frem er Facebook. Per dags dato har de omtrent 37 millioner følgere. Her gjør de stort sett det samme som de gjør på YouTube, og det er å dele kampanjer og reklame. Facebook er veldig ivrige og gode på å kjøre ads, noe som er en fordel for H&M.

Screenshot fra YouTube

Med andre ord så har H&M kommet svært langt ved å benytte seg av kommunikasjonsplattformene som ble nevnt ovenfor. Her har de mulighet til å møte deres målgrupper på ulike plattformer som tilpasser hver enkelt. Vil spesielt dra frem Instagram som vi mener passer perfekt med H&M ettersom de får vist frem sine beste produkter brukt av modeller, og samtidig anbefalt av forskjellige sponsede kjendiser.

Kilder:

https://www.instagram.com/hm/?hl=nb
https://www.youtube.com/user/hennesandmauritzhttps://www.facebook.com/hmnorge/

H&M og FNs bærekraftsmål

Vi har nå kommet til den andre modulen i digital markedsføring, og skal ta for oss bærekraft. Foreleser Cecilie Staude har gitt oss i oppgave å utvikle en kommunikasjonsplan for en valgfri bedrift med FNs bærekraftsmål.

Hennes & Mauritz – Wikipedia
Bilde fra no.wikipedia.org

H&M

I denne oppgaven har Arben Fera og jeg valgt å sette klesgiganten H&M opp mot FNs bærekraftsmål, og legge frem de målene som er mest relevant for bransjen vi har valgt.

H&M er en svensk klesgigant innenfor tekstilindustrien, og har blitt en kjent merkevare over hele verden. Med tanke på bærekraft så jobber de opp mot gjenbruk, og deres mål for 2030 er at alle produktene skal produseres av resirkulerte materialer.

H&M og FNs bærekraftsmål

H&M har på sin hjemmeside et eget emne om bærekraft hvor de har skrevet et løfte til seg selv. Her nevner de at mote har stor påvirkning på miljøet, og at industrien må forandre seg. De sier også at de vil fjerne all unødvendig plast, farlige kjemikalier, og starte en innovasjon av nye materialer som har mindre påvirkning på miljøet. Det går i hovedsak mest ut på mindre miljøutslipp, og få mest mulig ut av å bruke minst mulig ressurser. I tekstilindustrien er det mye å hente på akkurat dette, samtidig som at deres arbeidere skal ha rettferdig lønn og arbeidsvilkår i forhold til jobben de gjør.

FNs bærekraftsmål
Bilde fra fn.no

Bærekraftsmål 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Mål nummer 8 skal fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. H&M har tidligere blitt kritisert for at lønnen de gir sine ansatte ikke holder mål med tanke på forventet levelønn. Dette har de hatt som mål å gjøre noe med slik at de ansatte jobber mot en rettferdig lønn og under gode arbeidsforhold.

Bærekraftsmål 12 – Ansvarlig forbruk og produksjon

Mål nummer 12 skal sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre.
H&M sin forretningsmodell går ut på bruk og kast, noe som ikke er så gunstig med tanke på bærekraft. De mener fortsatt at over halvparten av deres produkter er bærekraftige, men at det er for mye utslipp i denne industrien, og ønsker en drastisk endring i dette.

Kilder:

https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal
https://www2.hm.com/no_no/hm-sustainability/lets-change.html/change

Refleksjonsnotat

I faget digitalmarkedsføring har vi lært mye nyttig så langt dette semesteret. Vi har lært mye om hvordan vi må tilpasse oss kommende endringer i markedslivet. Blant annet har vi snakket mye om AI, eller kunstig intelligens, og hvordan dette kommer til å påvirke oss i fremtiden. Vi har snakket litt om de skumle sidene ved AI, men også de gode og hjelpsomme sidene. Mange frykter fremgangen av denne teknologien, men vi må lære oss å sette slik bekymring litt til side å ta imot endring med åpne armer.

Vi har også snakket en del om filterbobler, hvordan flere nettsider og bedrifter tar i bruk informasjonen du gir ut når du er på nettet. Uten å tenke over det, så blir vi aktivt «overvåket», når vi søker rundt på nettet, kjøper ting og ser på ting. Denne informasjonen brukes videre til å etablere en bedre opplevelse på nettsider. Dette skal tilpasse deg som individ. Her er det viktig at vi unngår ekkokammere, hvor vi kan bli eksponert for kun en side av en sak, og ikke sitte på hele bildet.

Personlig syns jeg det er flere momenter av det vi har lært som er svært interessant. Det er med på å skape en mer kritikkverdig tankegang mot mye av utvikling av ny teknologi. Samtidig så kan det åpne øynene dine når det kommer til filterbobler og ekkokammer. Dette kan være med på å gjøre at du som person blir mer bevisst på hvordan Internett og aviser fungerer. På den annen side, er det også slik at kunnskap rundt endringer, gjør det lettere å tilpasse seg fremgangen. Vi vet at det kommer til å bli mye endringer i markedslivet fremover. Dette kan fjerne mange arbeidsplasser, men samtidig er det viktig at vi tilegner oss mest mulig kunnskap rundt dette slik at vi kan møte det nye markedslivet med kunnskap, istedenfor frykt.

Samtidig har vi snakket en del om hvordan vi som studenter må klare å tilpasse oss selv for å kunne møte arbeidslivet på en bedre måte. Gjennom å fullføre dette kurset, kan vi kanskje stå sterkere mot fremtidige arbeidsoppgaver.

Min digitale hverdag

Hele dette semesteret i Digital Markedsføring startet med introduksjon om faget, samt en introduksjon innenfor bloggen som har blitt brukt så langt i løpet av semesteret. Personlig har jeg aldri benyttet blogg, og er ikke så veldig glad i å dele egne meninger eller synspunkt over nettet. Bloggen har allikevel blitt en verdifull ressurs. Blogginnleggene blir på en måte som notater fra timen, og når du samtidig får kommentarer på det du skriver, så kan du få en ny forståelse av det dere har gått igjennom. Personlig har jeg jobbet svært lite digitalt, med blogg, twitter, linkedIn og lignende nettsteder. Etter starten på kurset, har jeg innsett hvor viktig det er i dagens samfunn å legge seg frem på arbeidsmarkedet digitalt. Det er viktig å fremme seg selv som person, og vise arbeidsgivere hvorfor du er unik. Digitalt, er det mange muligheter til å vise frem nettopp dette.

Sosiale medier, er noe jeg som person benytter daglig. Sosiale medier blir brukt mer og mer for hver dag som går. Overalt du går ser du personer med nesa dypt nedi telefonen, med lite oversikt over hva som foregår rundt en. Skoleklasser bruker Facebook, som en klassegruppe for å organisere timer, lekser og prøver. Samtidig så er det også flere arbeidsplasser som benytter sosiale medier for å organisere arbeidstimer, og for å distribuere informasjon. For eksempel, så bruker jeg Rema 1000 Facebooks Workplace og Workchat apper. Disse fungerer som en slags egen Facebook, som kun ansatte i Rema 100 er medlem av. Workchat fungerer på samme måte som Messenger appen, og blir brukt for å sende meldinger til hverandre på tvers av butikker og innad i egen butikk.

Facebook opens Workplace Chat to multi-company groups
Bilde fra idgconnect.com

LinkedIn er det nettverket jeg har fått størst bruk for gjennom faget, foruten bloggen. LinkedIn har ikke vært noe jeg har brukt mye av, men etter gjennomgangen av faget har jeg fått opp øynene for LinkedIn. Her handler alt om å lage en mest mulig attraktiv profil, for å deretter tiltrekke deg arbeidsgivere. Her kan man også knytte nettverk med andre personer, for å slik skape et større nettverk for deg selv og andre. Vi har lært å legge ut våre blogginnlegg på bloggen, for å stå litt ut i forhold til mange andre som benytter seg av LinkedIn. Dette er noe som absolutt burde brukes for å få bredere muligheter i jobbsammenheng.

Google Powersearch

Google powersearch skal hjelpe til å gjøre søkene våre bedre og mer effektive, slik at forbrukere lettere kan finne frem til nøyaktig de tingene de er på utgikk etter. Google har et gratis kurs på nettet om dette temaet. Her går du igjennom 6 ulike punkter, og deretter avslutter du selve kurset med en test. Poenget med selve kurset, er å hjelpe forbrukere med å effektivisere sine egne søk, slik at det blir lettere å finne frem til det de leter etter. Ved endt kurs, skal man sitte igjen med nok informasjon til å lett kunne filtrere søket sitt for å finne frem til det man leter etter.

For eksempel kan forbrukeren filtrere bildesøket sitt. Ved å gjøre dette kan forbrukeren for eksempel søke etter en skjorte, og deretter filtrere søket etter farge, og dersom man går under «shopping» delen av google, kan man filtrere med størrelse, merke, selger og andre kategorier.

Skjermbilde fra google

I kurset lærer man også hvordan man skal foreta seg et bildesøk. Dette gjøres ved at man har et bilde, og deretter søker via google etter kontekster hvor dette bildet er blitt brukt. Google vil bruke bildet til å identifisere lignende bilder, og hvor dette aktuelle bildet er hentet fra, eller hvor bildet er blitt brukt tidligere. I dette eksemplet er et bilde fra en vg-artikkel brukt, hvor bildet viser seg å ha blitt brukt i flere andre artikler. Denne form for søk, kalles bildesøk. Ved å bruke bildesøk, er det lettere å finne frem til orginal «eieren» av bildet, og dermed kunne kreditere riktig person ved gjenbruk av dette bildet.

Skjermbilde fra google

Ekskluderende søk går ut på å fjerne eventuelt innhold i et søk, slik at du får opp det du ønsker. Enkelt forklart, kan man for eksempel se for seg at man skal bake, men ikke ønsker å bruke egg og melk. For å gjøre dette kan man for eksempel søke etter «kake», og deretter sette et minustegn foran uønsket ingredienser. I eksemplet under, kan man se at jeg har satt et minustegn foran egg, eggehvite og eggeplomme, for å være sikker på at de oppskriftene som kommer opp ikke skal inneholde noen form for egg. Dette kan også gjøres ved å filtrere nettsiden, slik at uønsket informasjon ikke kommer med.

Skjermbilde fra google

Buisness model Canvas

Buisness model Canvas er et verktøy man kan ta i bruk for å utvikle sin forretningsmodell. Man skal gå igjennom hvordan bedriften skal gå frem for å skape best mulig verdi. Hvordan bedriften skal levere, hva som skal leveres og hvordan de ulike behovene til forbrukerne skal dekkes. Modellen er utviklet av Alexander Osterwalder, og han deler selve modellen opp i 9 ulike deler. Du har kundesegmentet, kundeverdi, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, partnere, kjerneaktiviteter, ressurser og kostnadsstruktur. Du kan da sette opp dette i forskjellige bunker, hvor du kan gå igjennom vært punkt, for å finne ut av den mest effektive og verdiskapende forretningsmodellen for din bedrift. Denne modellen skal da svare på spørsmål om hva du skal levere, identifisere kunden, beste måte å selge produktet på og hvordan dette produktet skal levers.

Tidlig i en etableringsfase av en forretningsmodell, er det ofte flere usikre ideer som tas i bruk. Disse ideene er ikke enda testet og man vet ikke helt hvordan dette vil påvirke forbrukerne. Derfor er det viktig at man tar i bruk en form for forretningsplan for å vise at du har vært igjennom ulike scenarioer og testet denne ideen så langt det lar seg gjøre, uten å implementere denne i selve salget av produksjon. Dette er viktig for å finne den mest verdiskapende løsningen, men dette er også viktig i form av at banker og støttespillere fort kan forlange en gjennomtenkt forretningsmodell.

Se video for en beskrivelse av de 9 punktene

De ni ulike punktene i Buisness model Canvas, skal altså underbygge ulike ideer, og hjelpe med å finne rett løsning. Man kan jobbe ut ifra modellen på denne måten:

  1. Kundesegment: Her skal målgruppen for produktet identifiseres. Hvem er de viktigste forbrukerne i markedet for ditt produkt.
  2. Kundeverdi: Forbrukeren må oppleve en gitt verdi, i forhold til funksjon og pris. Produktet må altså dekke det gitte problemet, og dette må gjøres innenfor en god pris, med god kundeservice. Dette for at kunden opplever en tilstrekkelig verdi over produktet, slik at disse kundene blir værende hos din bedrift.
  3. Inntektsstrøm: Her forklares det hvordan bedriften skaper verdi. Altså hvordan bedriften skal få inn penger. Dette gjøres ved å skape gode kunderelasjoner til kundesegmentene til bedriften, samtidig som at den opplevde kundeverdien er høy.
  4. Kanaler: Dette handler om hvordan du kommuniserer med dine kunder og hvordan du leverer varene på. Hva brukes for å nå ut til dine kunder, hvilken form for kommunikasjon osv. Her kan reklame være et eksempel, hvor kunder enten kan få et godt, eller et dårlig inntrykk.
  5. Kunderelasjoner: I denne delen handler det om å ha et godt forhold til kunder, samtidig som man har en god kommunikasjon. Det som er ekstremt viktig innenfor denne delen, er hvordan håndteringen av ulike problemer blir løst. Det er også viktig her, hvordan produktet og bedriften blir kommunisert frem til kundene. Dette ved form av kundeservice og opplevd kundeverdi.
  6.  Nøkkelaktiviteter: Dette er de viktigste segmentene i bedriften. Disse aktivitetene er det bedriften skal kunne løse på en fremragende måte. For eksempel kundeservice, her må bedriften ta til seg kritikk og løse dette på en god måte. Dette må gjøres slik at forbrukere opplever at bedrifter tilfredsstiller behov som tidligere ikke er blitt møtt. Her er det viktig med en god kommunikasjon med kundene, slik at bedriften vet hvilke segmenter som det ønskes en forbedring på.
  7. Nøkkelressurser: Dette går ut på å gå igjennom de ulike ressursene bedriften har. Her vurderes det ut ifra ressurser hvordan bedriften kan skape verdi. Dette er ressurser som produkt, menneskelig kapasitet og økonomi. Her er det viktig å identifisere de ulike ressursene som må til, for at bedriften kan vokse og skape merverdi.  
  8. Nøkkelpartnere: Dette er bedriftens viktigste partnere. Disse er bedriften avhengig av for å kunne levere til lovt verdi. Man er for eksempel avhengig av ulike bedrifter for å produsere en produkt, slik at
  9. Kostnadsstruktur – Forklarer hvordan kostnadene er forbundet med produksjon av en vare eller tjeneste. Og hvordan dette er fordelt over hele prosessen av produksjonen. Dette bygger også på kostnader utenfor det økonomiske aspekter, med tanke på de ulike ressursene bedriften har, for eksempel arbeidskraft.  

https://www.businessmodelsinc.com/about-bmi/tools/business-model-canvas/

https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/

Filterbobler og ekkokammer

Når du søker deg frem til ulike nettsteder med google, vil en algoritme filtrere informasjonen, slik at denne passer deg bedre. På denne måten blir vi satt i en boble, som inngår innenfor vår egen kulturelle og ideologiske syn. Google skreddersyr søketreffene våre, slik at de skal være tilpasset innenfor den informasjonen google allerede sitter på. Dette hentes ut ifra tidligere kjøp og søk. Eli Pariser beskriver dette fenomenet ved å skrive at internett viser oss det de tror vi ønsker å se, men ikke nødvendigvis det vi trenger å se. Han forklarer videre at dersom vi setter sammen de ulike algoritmene som bestemmer hvilken informasjon vi blir gitt, så får vi en filterboble. Det største problemet med dette er at vi ikke vet hva som blir filtrert bort. Den eneste positive siden ved dette er at du får skreddersydd de tingene du virkelig vil ha. Det du er interessert i, er det du får flest saker og informasjon om. Dette er for det første skapt for at hver enkelt person skal få interessant og relevant informasjon for dem.

Som fotballsupporter er det ofte jeg søker aktivt etter billetter til kamper, fotballdrakter og lignende. Her får jeg spesielt mye reklame om akkurat dette, samtidig som at den informasjonen jeg får mest av innenfor nyheter er blant annet tilknyttet personlig fotballag. Samtidig vil dette endre seg basert på hva slags interesser du viser frem på ulike sosiale medier. Dette kan også brukes innenfor politikk. Dersom du eventuelt er veldig interessert i et politisk parti, kan det hende at den informasjonen du får ved søk, nyheter og reklame, være veldig preget av det politiske partiet. Dette kan føre til at du ikke får den informasjonen du kanskje trenger, eller at du ikke får et veldig kritisk syn på nyheter eller andre ting.

Det at vi kun får en side av en sak, og styrker sammen de synene vi har fra før, blir beskrevet som et ekkokammer. Du kan se for deg et forum hvor det er en form for ting som blir diskutert. Her vil da denne algoritmen filtrere «bort» de som ikke er enig i disse synene, ved at du ikke får dette opp siden dette er noe du ikke er interessert i. Derfor vil da disse gruppene kun styrkes ved at alle er enige, og du vil ikke få noen form for kritisksyn, i og med at det er ingen som påpeker de dårlige sidene eller meningene rundt informasjonen i forumet. Det blir altså ingen interaksjon med personer med ulike meninger enn en selv.

Faren blir derfor at vi kun får med oss biter av en sak eller nyheter. Dette er med på å farge våre valg og synspunkter i samfunnet. Med bruk av disse algoritmene blir informasjonen vi innhenter begrenset, og vi vil i enkelte situasjoner ikke få hele bildet, eller hele sannheten av en sak.

Blokkjeder – Blockchain

Blokkjeder sees på i all hovedsak på som en logg. Denne loggen består av flere lag med blokker, som inneholder ulik type informasjon. Formålet med dette er å unngå at all form for informasjon ligger på ett sted, eller at den må sendes via flere ulike personer, for å informere ulike involverte aktører. Poenget er da at informasjonen ligger på en plattform, som alle involverte har tilgang til. Her skal det altså være slik at alle får beskjed dersom det blir lagt til ny informasjon, eller blir gjort endringer. Slik kan alle involverte engasjere seg i prosessen, og det er lettere å bli enige om den nye informasjonen eller endringene som er blitt gjort.

Formålet er å fjerne en eventuell tredjeparts involvering i informasjonsprosessen. Her fjernes mellompersoner som for eksempel jurister, saksbehandlere og bankaktører. Dette skal også bidra til å skape tillit mellom aktører, verifisere og at ulik informasjon tilknyttet en transaksjon blir lagret på en forsvarlig måte.

Hva kan dette brukes til i Norge?

Som nevnt over kan dette brukes for å overvåke og regulere myndighetenes pengebruk, slik at penger blir brukt til formålet de er satt av til å dekke. Et annet eksempel på hva dette kan brukes til er sykehusjournaler og dokumentasjon fra lege. Dette kan brukes slik at all informasjon med resepter, prøvesvar, sykemeldinger, diagnoser og alt annet blir lagret et sted, hvor pasient også har tilgang. Slik blir det lettere for pasienten, dersom de skal bytte lege.  

Problemet kan sees som at dersom mat utfører transaksjoner og avtaler gjennom blokkjeder kan man opptre som anonym, slik at det er lettere å utføre handelen i form av hvitvasking og lignende. Samtidig er det også slik at dersom myndighetene må utføre transaksjoner gjennom dette, er det slik at denne informasjonen er åpen for alle, slik at det er mulig å se hva penger blir brukt til. Slik kan penger overvåkes slik at det er mulig å vite hva investeringene faktisk brukes til.

Lenker:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://coinweb.no/hva-er-blockchain/

Plattformselskap foodora – «Bringing good food into your everyday»

En plattform skal fungere som en tredjepart i en transaksjonshandel. Dette kan forklares ved at vi har en tilbyder, en kunde og da denne plattformen i form av et selskap som kobler disse to sammen. Et eksempel på et slik selskap er foodora. Foodora er en online tjeneste som tilbyr henting og levering av mat, til forskjellige steder i verden. Ved å klikke deg inn og registrere deg med adresse, vil du motta en rekke med tilbud fra ulike bedrifter i nærheten.

Foodora tar i bruk sykler som fremkomstmiddel når de er ute og leverer mat. Dette er for å lettere tilgjengelig, men man kan også se på dette som en positiv utvikling i forhold til mange andre tjenester som leverer mat. De aller fleste andre tilbydere av levering av mat, anvender bil som fremkomstmiddel. Det å bruke sykkel er med på å hjelpe klima, samtidig som det er en lettere måte å komme seg rundt på spesielt i byområdene.

Hva er transaksjonskostnader?

Transaksjonskostnader beskriver de ulike stegene vi må igjennom før vi foretar oss et kjøp av et produkt eller en tjeneste. Med dette menes det hvilken vei skal vi gå for å skape mest mulig nytte for vår egen del. Dette går på tid, status, pris osv. For eksempel med foodora, vil vi da tenke oss hvor lang tid det vil ta oss å gå ut for å kjøpe maten, lage mat selv eller hvor lang tid det vil ta å finne restaurant uten en oversikt, som du da vil få i appen til foodora.

Arne Krokan forklarer hvordan disse stegene kan bli delt opp, søkekost, informasjonskost, forhandlingskost, vurderings-/beslutningskost, evalueringskost og tvangskost.

Hvordan senker Foodora transaksjonskostnadene?

Søkekost: Hvilke alternativ finnes? Her kan vi da enkelt ved å skrive inn postnummer/adresse finne frem til de nærmeste kjedene, og bestille derfra. Her kan man også dele det inn i hvilken type mat man ønsker og hvilken priskategori maten er i.

Informasjonskost: I foodora appen finnes det en tilbakemeldingsfunksjon som gjør det mulig at de som tidligere har bestilt mat fra den aktuelle restauranten legger igjen en tilbakemelding. Her bruker de også en form for stjerne-rate system. Slik kan kunder vurdere ut ifra tilbakemeldingene, hvor vidt dette er et ønskelig sted å bestille fra.

Forhandlingskost: Prisen på maten rangeres etter den prisen restauranten selv har satt. Denne prisen varierer fra restaurant til restaurant, men det er en egen søkemotor som hjelper deg å søke etter ønsket pris. Prisen varierer veldig, men det er alltid billigere alternativ, og de litt dyrere og «bedre» alternativene.

Vuderingskost: Ut ifra og ta i bruk prisrangering som nevnt over, og ved å søke etter ønsket type mat, er det lagt opp til at kunden selv får frem de beste alternativene for ønske. Her blir det dermed fremstilt en oversikt over hvilke ulike alternativ som er tilgjengelig innenfor de ulike kravene kunden måtte ha.

Evalueringskost: Sto maten til forventingene? Foodora lover tett oppfølging av de ulike restaurantene for å forsikre sine kunder at maten er av kvalitet. Etter at maten er levert, er det muligheter for å kunne gi tilbakemelding på maten. Her går dette i form av stjernevurdering, men dersom det krever mer detaljert tilbakemelding, er det mulig å ta direkte kontakt med foodora.

Tvangskostnader: Dersom maten ikke sto til forventingene, om det var noe feil, er det mulighet for å ta direkte kontakt med foodora, om en refusjon av maten. Som nevnt over har de tett oppfølging av de ulike kjedene, og jobber for at dette ikke skal bli tilfelle hos noen.

Kunstig Intelligens

Kunstig intelligens (Artificial intelligence – AI) handler i hovedsak om utviklingen av teknologi, som kan lære av seg selv og deretter løse avanserte oppgaver i ulike sammenhenger.

Et eksempel på dette kan vi hente ut ifra sjakkverden. Her er det laget en kunstig intelligens, som blir kalt AlphaZero. Dette programmet lærte seg sjakk ved å spille mot seg selv i løpet av 4 timer, hvor den så lærte den beste veien til suksess. Dette programmet skulle så, konkurrere mot Stockfish, det høyest rangerte programmet innen sjakk. Her vant altså AlphaZero 28 av partiene, og spilte remis i 72 av disse. Dette vil si null tap, mot en «uslåelig» maskin.

Samtidig så ser vi nå at det er ulike butikker, som har tatt i bruk kunstig intelligens i butikkene. Ved hjelp av kamera og sensorer, så kan man gå inn i en butikk som er styrt uten menneskelig hjelp, foruten det å fylle på varer. Her kan man altså gå inn og ut av butikken, og vil bli belastet fra mobil eller lignende. Denne maskinen skanner de varene du plukker ut og vil dermed finne ut av hvilken pris du skal betale. Dette er et system som, ved mer utarbeidelse, mest sannsynlig vil bli tatt i bruk i store deler av verden. Dette er en enkel måte å handle på, som også drar ned kostnadene til butikkene, med tanke på ansatte.

På den samme måten, skal kunstig intelligens hjelpe til med å kunne utføre «menneskelige» oppgaver. Dette ved å kunne lære av miljøet rundt seg, og av seg selv, hva som er den beste veien å ta innenfor ulike områder. Innenfor

Kunstig intelligens skal altså lære hvordan en oppgave skal løses på best mulig måte. Dette skal den lære uten noen innlagte retningslinjer på forhånd. Den må finne ut av dette ved å kunne lære seg hva de beste måtene å løse det fremlagte problemet på er. Etter hvert som maskinen lærer, vil den bli bedre over tid med den informasjonen den tar til seg.

Dette er ulikt fra hvordan en vanlig programmering fungerer, hvor det er presise retningslinjer for hvordan maskinen skal kunne nå frem til et resultat. Dette kan forklares med at denne maskinen utnytter den prosess som er best og minst tidskrevende ut ifra de midlene som er tilgjengelige.  

Forskjellen er det at en vanlig maskin, vil ha innprogrammerte retningslinjer for hva som skal gjøres, og hvordan maskinen skal gjøre dette på. Kunstig intelligens vil ha programmert inn problemet som skal løses, men svaret må finnes ved å lære av sine feil på jakt etter suksess. Kunstig intelligens vil gå igjennom hundretusenvis av ulike fremgangsmåter i sekundet, og vil da finne frem til best og raskest mulig løsning. Etter hvert som enkelte fremgangsmåter ikke fungere vil den, lære av dette og dermed prøve med noe annet.

For mange kan dette virke skummelt. At en datamaskin kan lære seg såpass mye, uten altfor mye hjelp av mennesker. Samtidig har vi opplevd mange filmer, bøker, serier og annet som har omtalt dette med negativitet. Samtidig må vi tenke på hvilke muligheter dette kan gi oss. Det er mye kunstig intelligens kan hjelpe med, og dette er nok bare begynnelsen. Det jobbes mye med innenfor helsesektoren, på hvordan disse kan diagnostisere og hjelpe mennesker med deres plager. Det vi må jobbe med er å akseptere den teknologiske revolusjonen vi befinner oss i, og deretter tilpasse oss til å passe inn i den kommende verden.

Dette kan du lese mer om i disse artiklene: